Stjerne

Sola hadde gått ned, gradestokken viste fortsatt godt over 25 grader. Lysene begynte å forsvinne fra naboene, trafikken på veien døde ut. Bare en råner i ny og ne. Varmen var dirrende så en rømmer ut, sitter stille med bena i den andre stolen. Kjenner en mild bris leke i håret som har rømt ut av strikken i løpet av dagen. Kjenner normaltemperaturen kommer sakte sakte tilbake. Omfavner den, slapper av i nakken og lar hode tippe bakover, vifter med tærne og drar skjørtet litt opp over lårene. Kjenner luften få lukten av natt i seg.

Tipper av meg skoene, kjenner stenen under føttene fortsatt er lunken. Klarer ikke annet enn å gå midt på gårdsplassen, snurre rundt noen ganger, sette meg ned og bare høre lyden av natten.

Gresshopper hos i allefall 3 av naboene og plutselig et godstog som går forbi på toglinjen et par km unna. Ser opp og se stjerner, ikke like mange som på en vinterhimmel men mange mange. Og noen få, ytterst få pastellskyer som et lett slør over himmelen....

(Vil trolig være mer aktiv på stinelie.livejournal.com)