Er fremtiden = virkeligheten?

Jeg skriver ofte abstrakt, om det som bare finnes inne i mitt hode i dag er det tomt der... Jeg er inne i et vakum av en sommer, en sommer hvor alle dager er hverdager hvor en sover, spiser og jobber. Det er en hverdag jeg ikke er vant til men trives med for tiden. Selv om det ikke var det jeg skulle skrive om nå, nå ville jeg tenke litt på fremtiden og skrive om den.

Når denne sommeren er over, når jeg har tatt flyet nordover for siste gang dette året så starter et helt nytt eventyr. Et eventyr jeg håper jeg klarer å ta vare på og gjøre det beste ut av. Et eventyr som putter meg i 3 nye land i løpet av et halvår. En friuke i Spania, en jobbemåned i India og nyttår i Thailand. Akkurat nå kjennes det nesten for mye ut. Men spania inneholder mennesker jeg bryr meg mye om som jeg håper å ikke miste helt. India er en mulighet jeg er utrolig heldig for å få, hvor jeg håper å finne en måte å gi litt tilbake på mens jeg er der. Med tanke på tidsbegrensningen kan det bli en utfordring men håper likevel det lar seg gjøre.

Thailand, er 3 uker tilbakelent i smilets rike med små tigerunger og lange sandstrender, nye venner og en liten sekk. Og så er det plutselig bare en vår mellom meg og virkeligheten.

Virkeligheten er her når lånekassa ikke lenger sørger for at det er mat på bordet mitt. Virkeligheten er når jeg må snakke meg til en jobb som kan forsørge meg. Virkeligheten er en ting jeg ikke vet hvor tar plass. Har aldri tatt et så stort skritt før...

Og der gikk jeg tom for ord... tanken var å snakke og skrive om denne virkeligheten som kommer etter alt det fastlagte. Virkeligheten en ikke vet noe om... Men jeg har virkelig ikke noe å si, den er for stor og for udefinert.