Tribute

Det merkes på lufta, idet man går ut av flyet, man er hjemme igjen. Selv om jeg ikke har noe ønske om å flytte tilbake, så var trondheim hjemme i 5-6 år. Det er litt som å en høytid, det er fantastisk men og helt greit at det er en viss tidsbegrensning. Hele bussturen inn til byen er full av smil over tanken om "Den gang da...", iblant er smilene lettere flaue og andre ganger bare fylt av genuin glede over minner man har glemt. Tidligere romanser, nattlige vandringer igjennom bygatene, besøk hos tidligere ukjente som nå har blitt kjente.....

Nettene ble tilbragt i et herlig lite grønt hus, av typen som ikke finnes her i Oslo, kanskje foruten på Kampen, med gode venner og en katt med personlighet. Dagene vandret en gatelangs og fant igjen nye og gamle skatter, det er ikke å nekte for at trondheim er en sjarmerende om en lar den få lov.

En av de nye skattene som ble oppdaget var Bella Bulldog, hvordan kan en ikke falle for et slik navn? Bella Bulldog er en kafe midt i byen men fortsatt litt for seg selv, ny siden jeg flyttet for drøye to år siden men med den sjarmen og personligheten en bare får på de kafeene som ikke er med i noen kjede. Vi ble sittende i sofaen ved vinduet på bildet under med bena godt trukket opp under oss og i allefall jeg med en herlig kopp kakao med is i.

Gåte stod for en verdig avsluttning av lørdagen, da jeg var så heldig at jeg overvar deres avsluttningskonsert (andre jeg er på) og første konsert på 4-5 år i Dødens dal. Det var en like bevegende opplevelse som tidligere, kanskje en litt treg start men de levde opp til forventningene og vel så det. Jeg liker å tro gode konserter er de der tiden går fort og en glemmer at en har vondt i føttene og hvordan han ved sidenav lukter, dette var absolutt en av de konsertene.

låner her et bilde fra Adressa fra konserten da jeg verken hadde like god utsikt eller lov å ha med kamera inn.

Søndagen hadde og to gode skatter, en gammel og en ny. Jeg fant et designerkollektiv, tror jeg har vært hos de før men liker deres nye lokaler mye bedre. De heter Sukker og holder til på Bakklandet, en av de butikkene en bare vil ta med seg alt fra (nesten). Herlige klær laget av stort sett lokale designere og mye småting som må være geniale gaver. Skal nok tilbake med en litt mer romsligere lommebok.

Siste skatt er Bybroen antikvariat, denne lille perlen dukket opp ikke alt for lenge før jeg flyttet fra trondheim i 2007. Et herlig lite hus fylt med gamle bøker til randen, koselige gamle stoler man kan sitte og bla i og ingen skumle blikk som gjør en går ut litt før en egentlig har lyst til. Geir Grønflaten som åpnet stedet på verdens bokdag i 2006 har nå tatt det ennå lenger, det er utrolig nok ennå fler bøker, fler plasser å sitte, det har dukket opp spill, kaffe og te og en selvbetjenings vaffelbar. Og vistnok også konserter som jeg fikk vite når jeg nok en gang gikk ut med litt for mange bøker, denne gang av Finn Carling.

 

Det er stedene som disse som gjør steder verdt å besøke, slike steder jeg elsker å finne når jeg er på tur og gjør jeg kan komme tilbake igjen og igjen og igjen.