tirsdag, mai 02, 2006

Kven er det du ynskjer vere då? Kordan er den personen? Kordan er den du er no?

Dette ble jeg spurt om som en kommentar på et tidligere innlegg.

Kven er det du ynskjer å vere då?

Etter å ha sitti og beundret ordene og språkdrakta i noen minutter begynner jeg å tenke på det faktiske innholdet i spørsmålet. Hvem ønsker jeg faktisk å være? Får meg nesten til å føle det er et navn som er svaret. Emilie Løv, jeg ønsker å være Emilie Løv Fredli. Tror ikke jeg slipper så lett unna. Hvem ønsker jeg å være? Det er et ufattelig stort spørsmål, det innebefatter alt av fortid, fremtid og nåtid. Det kan fornærme, det kan styrke og det kan ødelegge. Hvem ønsker jeg å være? Jeg ønsker å være en jeg kan respektere, det tror jeg er et utsagn jeg kan stå ved. Jeg vil respektere meg selv. Ja, jeg står for den. Hva mer? Jo jeg ønsker å være noen andre smiler av, noen som sprer smil uten å gjøre noe mer enn å være til. En liten del har også lyst til å være spesiell, å være unik, annerledes og trekke til seg oppmerksomhet på den måte. Den delen vokser og krymper veldig i utakt så vet ikke helt om jeg tørr stole på den.

"Kordan er den personen?" Jeg ønsker å kunne løpe barbent i grasset uten å skamme meg. Jeg ønsker å leve i en verden hvor jeg kan hevde meg, med mennesker jeg ikke føler meg unnerlegen men samtidig ser opp til og respekterer. Jeg ønsker å være en med personlighet, integritet og kanskje en smule sjarm.

Det er godt å drømme....

Neste spørsmål var, "Kordan er den du er no?" og der var drømmene over. Ærlighet, må være ærlig om hvem jeg er, ikke sortmale, ikke hvitmale men bruke alle de riktige fargene.

Nå er jeg en klump uten konturer, et speil som viser hva du vil se, en kamelon som tilpasser seg omgivelsene. Men er det slik andre ser det? Er det det speilet egentlig viser? Speilet viser få kontraster, lite bestemthet, mange usikkerheter og en vagt flytende skikkelse med uklare konturer. Hvordan jeg er nå, har kanskje mer med hvorfor jeg ikke vil være den jeg er enn hvordan andre ser meg..

Hvorfor ønsker jeg å være en annen? Fordi jeg ikke liker den jeg er nå, kort og godt. Vet ikke hvor mange fler ord jeg kan bruke på det. Fordi den jeg er nå ikke gjør og ikke oppnår de tingene jeg ønsker. Fordi den jeg er nå ikke oppfordrer til å bli behandlet slik jeg egentlig ønsker men ikke fortjener slik ting er nå. Hvis det høres ut som om jeg legger skylden på noen andre enn meg selv, har jeg formulert meg feil.

Jeg ønsker å være en person jeg kan respektere og kanskje til og med like.

det er lov å drømme.....

1 kommentar:

Magni sa...

Veit du kva? Beskrivelsa av den du ynskjer å vere minner veldig om den Stine som vi andre ser. Smiler kvar gong eg ser deg, eg, og lurer på kva farge du har på håret denne gongen (ok, det var kanskje meir før, da) :-) Du har personlegheit, integritet og sjarm og er ein temmeleg unik person og personlegheit. Eg kjenner iallfall ingen eg kan forveksle deg med. Føttene dine har eg ikkje studert, men eg kan aldri tenke meg at du behøver skjemmes over å løpe barbeit i graset. Men sjå opp for glass-skår.

Resten skal eg kommentere som belønning til meg sjølv når eg har skrevet ferdig eit kapitel i hovedoppgava mi. Ikkje hald pusten, det tek sikkert meir enn 3 minutt å skrive det ferdig.