torsdag, september 22, 2005

Volum

Luften pisker ikke lenger, den gjør det umulig å være sint med god samvittighet. Pakker en inn og putter sannheten i et fordelaktig lys. Jeg krever revolusjon.

Sittende i en nylig omtrukket lenestol, høres bra ut ikke sant? Nevner derfor ikke hvor den egentlig kommer fra. Er av den store typen, den en kan forsvinne eller sitte to i. Har skapt et rom rundt den (og bokhyllen), dette er min verden. Her må du akseptere dempet belysning, sjarmerende uorden og musikk med personlighet.

Rastløs apati, uten støtte fra lommeboken, dagens konklusjon.

1 kommentar:

Anonym sa...

jeg vil også ha sånn stol..